Salmenes 7
1 En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
Ko e Sikaiona ʻa Tevita, ʻaia naʻa ne hiva ʻaki kia Sihova, ko e meʻa ʻi he ngaahi lea ʻa Kusi mei he faʻahinga ʻo Penisimani. ʻE Sihova ko hoku ʻOtua, ʻoku ou falala pe kiate koe: ke ke fakamoʻui au meiate kinautolu kotoa pē ʻoku fakatangaʻi au, mo ke fakahaofi au.
2 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
Telia naʻa ne haehae hoku laumālie ʻo hangē ko e laione, ʻo haehae ia ke fakaikiiki, ʻoka ʻikai ha fakahaofi.
3 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
ʻE Sihova ko hoku ʻOtua, kapau naʻaku fai eni; kapau ʻoku ai ha angahala ʻi hoku nima;
4 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
Kapau ne u totongi kovi kiate ia naʻe nofo ʻi he melino mo au; ʻio, naʻaku fakamoʻui ia ʻaia kuo hoko ko hoku fili taʻehanoʻuhinga:
5 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
Tuku ke tuli hoku laumālie ʻe he fili, pea maʻu ia; ʻio, tuku ke ne molomoloki hifo ʻeku moʻui ʻi he kelekele, pea fakatokoto hoku ongoongolelei ʻi he efu. (Sila)
6 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
Tuʻu hake, ʻE Sihova, ʻi ho houhau, ke ke hiki hake koe, ko e meʻa ʻi he lili ʻo hoku ngaahi fili: pea ke ʻā hake koeʻuhi ko au ki he fakamaau ʻaia naʻa ke fekau.
7 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
Pehē ʻe kāpui koe ʻe he fakataha ʻoe kakai: ko ia ko e meʻa ʻiate kinautolu ke ke hāʻele hake ki ʻolunga.
8 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
ʻE fakamaau ʻe Sihova ʻae kakai: ke ke fakamaau au, ʻE Sihova, ʻo fakatatau ki heʻeku māʻoniʻoni, pea hangē ko ʻeku angatonu ʻoku ʻiate au.
9 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
Tuku ke ngata ʻae kovi ʻoe angakovi, ka ke fakatuʻumaʻu ʻae angatonu: he ʻoku ʻahiʻahiʻi ʻe he ʻOtua māʻoniʻoni ʻae ngaahi loto mo e ngaahi konga loto.
10 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
ʻOku ʻi he ʻOtua ʻa hoku fakaū, ʻaia ʻoku ne fakamoʻui ʻae kakai angatonu ʻi loto.
11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
ʻOku fakamaau ʻe he ʻOtua ʻae māʻoniʻoni, pea ʻoku houhau ʻae ʻOtua ki he angakovi ʻi he ʻaho kotoa pē.
12 Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
Kapau ʻe ʻikai te ne tafoki, te ne fakamata ʻa ʻene heletā; kuo ne teteke ʻene kaufana, ʻo teuteu ia.
13 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
Kuo ne teuteu foki kiate ia ʻae ngaahi meʻa fakapō; ʻoku ne tuʻutuʻuni ʻene ngaahi ngahau ki he kau fakatanga.
14 Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
Vakai, ʻoku langā ia ʻi he angakovi, pea kuo ne tuʻituʻia ʻae angapauʻu, pea fanauʻi ʻe ia ʻae kākā.
15 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
Naʻa ne ngaohi ʻae luo, ʻo keli ia, pea kuo tō ia ki he luo naʻa ne ngaohi.
16 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
ʻE foki ki hono ʻulu ʻoʻona ʻa ʻene angapauʻu, pea ʻe tō hifo ki hono tumuʻaki ʻoʻona ʻa ʻene ngāue fakamālohi.
17 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Te u fakafetaʻi kia Sihova ʻo fakatatau ki heʻene māʻoniʻoni: pea te u hiva ʻaki ʻae fakafetaʻi ki he huafa ʻo Sihova ʻoku māʻolunga taha pe.
