< Salmenes 7 >
1 En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
ベニヤミンの人クシの言につきダビデ、ヱホバに對ひてうたへるシガヨンの歌 わが神ヱホバよわれ汝によりたのむ 願くはすべての逐せまるものより我をすくひ我をたすけたまへ
2 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
おそらくはかれ獅の如くわが霊魂をかきやぶり援るものなき間にさきてずたずたに爲ん
3 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
わが神ヱホバよ もしわれ此事をなししならんには わが手によこしまの纏りをらんには
4 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
故なく仇ずるものをさへ助けしに禍害をもてわが友にむくいしならんには
5 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
よし仇人わがたましひを逐とらへ わが生命をつちにふみにじりわが榮を塵におくとも その作にまかせよ (セラ)
6 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
ヱホバよなんぢの怒をもて起わが仇のいきどほりにむかひて立たまへ わがために目をさましたまへ なんぢは審判をおほせ出したまへり
7 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
もろもろの人の會がなんぢのまはりに集はしめ 其上なる高座にかへりたまヘ
8 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
ヱホバはもろもろの民にさばきを行ひたまふ ヱホバよわが正義とわが衷なる完全とにしたがひて我をさばきたまへ
9 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
ねがはくは惡きものの曲事をたちて義しきものを堅くしたまへ ただしき神は人のこころと腎とをさぐり知たまふ
10 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
わが盾をとるものは心のなほきものをすくふ神なり
11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
神はただしき審士ひごとに忿恚をおこしたまふ神なり
12 Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
人もしかへらずば神はその劍をとぎ その弓をはりてかまヘ
13 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
これに死の器をそなへ その矢に火をそへたまはん
14 Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
視よその人はよこしまを産んとしてくるしむ 残害をはらみ虚偽をうむなり
15 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
また坑をほりてふかくし己がつくれるその溝におちいれり
16 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
その残害はおのが首にかへり その強暴はおのが頭上にくだらん
17 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
われその義によりてヱホバに感謝し いとたかきヱホバの名をほめうたはん