Salmenes 7
1 En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
Ég treysti þér, Drottinn, Guð minn, að þú frelsir mig frá þeim sem ofsækja mig.
2 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
Þeir vilja ráðast á mig úr launsátri eins og ljón, særa mig og draga burt hálfdauðan. Láttu það ekki takast!
3 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
En Drottinn, ef ég hefði illt fyrir stafni
4 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
– ef ég launaði gott með illu eða beitti nágranna mína órétti,
5 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
þá væri réttlátt að þú létir óvini mína eyða mér, fella mig og fótum troða.
6 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
En Drottinn! Rís þú upp í reiði gegn ofstopa óvina minna. Vakna þú Drottinn! Láttu mig ná rétti mínum!
7 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
Safnaðu saman öllum þjóðum. Taktu þér sæti hátt uppi yfir þeim og dæmdu syndir þeirra.
8 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
En mig, Drottinn, lýstu mig réttlátan svo allir heyri, auglýstu réttlæti mitt og ráðvendni.
9 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
Stöðvaðu alla illsku, Drottinn, og blessa þá sem í einlægni tilbiðja þig. Því að þú, réttláti Guð, kannar hugarfylgsni mannanna og rannsakar viðhorf þeirra og tilgang.
10 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
Guð er skjöldur minn. Hann mun vernda mig. Hann frelsar þá sem hjartahreinir eru.
11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
Guð er fullkomlega réttlátur dómari og dag hvern gremst honum illska hinna vondu.
12 Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
Ef þeir iðrast ekki mun hann bregða sverði og eyða þeim. Hann hefur spennt boga sinn
13 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
og lagt eldlegar örvar á streng, – banvænar örvar.
14 Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
Hinn illi bruggar launráð og íhugar vélabrögð sín. Hann lætur til skarar skríða með lygum og svikum.
15 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
Hann falli á eigin bragði.
16 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
Ofbeldið sem hann ætlaði öðrum, verði honum sjálfum að fjörtjóni.
17 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
Ég lofa og vegsama Drottinn, því hann er góður. Ég vil lofsyngja nafni Drottins, honum sem er öllum drottnum æðri.
