Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Neghmichilerning béshigha tapshurulup, «Niluperler» dégen ahangda oqulsun dep, Dawut yazghan küy: — Méni qutquzghaysen, i Xuda! Sular jénimdin ötti;
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Turghudek jay yoq chongqur patqaqliqqa chöküp kettim; Suning chongqur yérige chüshüp kettim, Kelkün méni gherq qildi.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Peryadlirimdin halimdin kettim; Gallirim qurup ketti; Xudayimgha telmürüp, közümdin kétey dep qaldim;
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Sewebsiz manga öch bolghanlar chachlirimdinmu köptur; Méni yoqatmaqchi bolghanlar, Qara chaplap men bilen düshmenlishidighanlar küchlüktur; Shu chaghda özüm bulimighan nersini qayturimen.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
I Xuda, méning nadanliqim özüngge ayan; Méning qebihliklirim Sendin yoshurun emestur.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Méning sewebimdin, i Reb, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Perwerdigar, Özüngge umid baghlap kütkenler yerge qarap qalmighay; I Israilning Xudasi, Özüngni izdigüchiler méning sewebimdin shermende bolmighay;
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Chünki Séni dep men reswachiliqqa uchridim; Shermendilik yüzümge chaplandi.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Men öz qérindashlirimgha yat, Anamning balilirigha yaqa yurtluq boldum.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Chünki méni [muqeddes] öyüngge bolghan otluq muhebbet chulghuwalghanidi; Sanga haqaret qilghanlarning haqaretlirimu méning üstümge chüshti;
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Men yighlidim, jénim roza tutti, Bumu manga eyib dep qaraldi.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Men bözni kiyimim qilip kiysem, Shuning bilen ularning söz-chöchikige qaldim.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Sheher qowuqida olturghanlarning tene gépige qaldim, Meyxorlarning naxshisining témisi boldum.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Biraq men shepqitingni körsetken waqtingda duayimni sanga nishanlidim, i Perwerdigar; I Xuda, özgermes muhebbitingning zorluqidin, Nijatliq ishenchide manga jawab bergeysen;
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Méni patqaqliqtin qutquzuwalghaysen, Méni chöktürmigeysen; Manga öchmen bolghanlardin, Suning chongqur yéridin qutuldurghaysen;
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Kelkün sulirigha méni gherq qildurmighaysen; Déngiz teglirigimu méni yutquzmighaysen; [Tégi] yoq hangning méni hap étip aghzini yumuwélishigha yol qoymighaysen!
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Duayimni ijabet qilghaysen, i Perwerdigar, Chünki özgermes muhebbiting yaxshidur; Mol rehimdilliqing bilen manga yüzlen’geysen;
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Jamilingni qulungdin yoshurmighaysen; Chünki béshimgha kün chüshti; Tézdin manga jawab bergeysen.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Jénimgha yéqinlashqaysen, Uninggha hemjemet-qutquzghuchi bolghaysen; Düshmenlirim aldida méni hörlükke chiqarghaysen;
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Özüng méning reswaliqta hem hörmetsizlikte qalghinimni, Qandaq haqaretlen’ginimni bilisen; Reqiblirimning hemmisi Özüngge ayandur.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Haqaret qelbimni pare qildi; Men qayghugha chömüp kettim; Azghine hésdashliqqa telmürgen bolsammu, yoq boldi; Teselli bergüchilernimu izdidim, lékin birsinimu uchritalmidim.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Berheq, ular ozuqumgha öt süyi, Ussuzluqumgha sirkini berdi.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Ularning dastixini özlirige qiltaq, Ularning halawiti qapqan bolghay.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Közliri torliship körmeydighan bolup ketkey; Bel-putlirini titrekke salghaysen;
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Qehringni ularning üstige chüshürgeysen, Ghezipingning otliri ulargha tutashqay;
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Ularning makani xarabe bolghay, Chédirliri chölderep qalghay;
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Chünki ular Sen urghan’gha téximu ziyankeshlik qilmaqta; Sen zeximlendürgenlerning azabigha gep bilen azab qoshmaqta.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Ularning gunahigha gunah qoshqaysen, Heqqaniyliqingning nésiwisige ularni érishtürmigeysen.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Ular hayatliq deptiridin öchürülgey; Heqqaniylarning qatarigha pütülmigey.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Biraq men bolsam bir ézilgen derdmen; Nijatliqing, i Xuda, méni yuqirigha kötürüp qutquzghay;
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Men munajat oqup Xudaning namini medhiyileymen; Teshekkürler bilen uni ulughlaymen;
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Bu bolsa Perwerdigarni xursen qilish üchün, Öküz teqdim qilghandin ewzeldur; Münggüz-tuyaqliri saq torpaq bergendinmu artuqtur.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Yawash möminler buni körüp xushal bolidu; Xudani izdigenler — Qelbinglar yéngilinidu.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Chünki Perwerdigar yoqsullarning iltijasini anglaydu, Özige tewe esir qilin’ghanlarni u kemsitmeydu;
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Asman-zémin Uni medhiyilisun! Déngiz-okyanlar hem ularda yürgüchi barliq janiwarlar Uni medhiyiligey!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Chünki Xuda Zionni qutquzidu; Yehudaning sheherlirini qayta bina qilidu; Ular ashu yerde olturaqliship, igilik tikleydu.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Uning qullirining nesilliri uninggha miras bolidu, Uning namini söygenler u yerlerde makanlishidu.
