Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Müzik şefi için - “Zambaklar” makamında - Davut'un mezmuru Kurtar beni, ey Tanrı, Sular boyuma ulaştı.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Dipsiz batağa gömülüyorum, Basacak yer yok. Derin sulara battım, Sellere kapıldım.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Tükendim feryat etmekten, Boğazım kurudu; Gözlerimin feri sönüyor Tanrım'ı beklemekten.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Yok yere benden nefret edenler Saçlarımdan daha çok. Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım. Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı, Suçlarım senden gizli değil.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB, Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden! Ey İsrail'in Tanrısı, Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Senin uğruna hakarete katlandım, Utanç kapladı yüzümü.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Kardeşlerime yabancı, Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi, Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Oruç tutup ağlayınca, Yine hakarete uğradım.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Çula büründüğüm zaman Alay konusu oldum.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor, Sarhoşların türküsü oldum.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Ama benim duam sanadır, ya RAB. Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla, Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğünde Yanıtla beni.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Beni çamurdan kurtar, İzin verme batmama; Benden nefret edenlerden, Derin sulardan kurtulayım.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Seller beni sürüklemesin, Engin beni yutmasın, Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Yanıt ver bana, ya RAB, Çünkü sevgin iyidir. Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Kulundan yüzünü gizleme, Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Yaklaş bana, kurtar canımı, Al başımdan düşmanlarımı.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Bana nasıl hakaret edildiğini, Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun; Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim, Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı, Avutacak birini aradım, bulamadım.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Yiyeceğime zehir kattılar, Sirke içirdiler susadığımda.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara, Yandaşları için kapan olsun!
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Gözleri kararsın, göremesinler! Bellerini hep bükük tut!
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Gazabını yağdır üzerlerine, Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Issız kalsın konakları, Çadırlarında oturan olmasın!
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor, Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Ceza yağdır başlarına, Senin tarafından aklanmasınlar!
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Yaşam kitabından silinsin adları, Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Bense ezilmiş ve kederliyim, Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Tanrı'nın adını ezgilerle öveceğim, Şükranlarımla O'nu yücelteceğim.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
RAB'bi bir öküzden, Boynuzlu, tırnaklı bir boğadan Daha çok hoşnut eder bu.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Mazlumlar bunu görünce sevinsin, Ey Tanrı'ya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Çünkü RAB yoksulları işitir, Kendi tutsak halkını hor görmez.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
O'na övgüler sunun, ey yer, gök, Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
Çünkü Tanrı Siyon'u kurtaracak, Yahuda kentlerini onaracak; Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Kullarının çocukları orayı miras alacak, O'nun adını sevenler orada oturacak.
