Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
in finem pro his qui commutabuntur David salvum me fac Deus quoniam intraverunt aquae usque ad animam meam
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
infixus sum in limum profundi et non est substantia veni in altitudines maris et tempestas demersit me
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
laboravi clamans raucae factae sunt fauces meae defecerunt oculi mei dum spero in Deum meum
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
multiplicati sunt super capillos capitis mei qui oderunt me gratis confortati sunt qui persecuti sunt me inimici mei iniuste quae non rapui tunc exsolvebam
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Deus tu scis insipientiam meam et delicta mea a te non sunt abscondita
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
non erubescant in me qui expectant te Domine Domine virtutum non confundantur super me qui quaerunt te Deus Israhel
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
quoniam propter te sustinui obprobrium operuit confusio faciem meam
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
extraneus factus sum fratribus meis et peregrinus filiis matris meae
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
quoniam zelus domus tuae comedit me et obprobria exprobrantium tibi ceciderunt super me
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
et operui in ieiunio animam meam et factum est in obprobrium mihi
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
et posui vestimentum meum cilicium et factus sum illis in parabolam
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
adversum me exercebantur qui sedebant in porta et in me psallebant qui bibebant vinum
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
ego vero orationem meam ad te Domine tempus beneplaciti Deus in multitudine misericordiae tuae exaudi me in veritate salutis tuae
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
eripe me de luto ut non infigar liberer ab his qui oderunt me et de profundis aquarum
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
non me demergat tempestas aquae neque absorbeat me profundum neque urgeat super me puteus os suum
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
exaudi me Domine quoniam benigna est misericordia tua secundum multitudinem miserationum tuarum respice me
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
et ne avertas faciem tuam a puero tuo quoniam tribulor velociter exaudi me
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
intende animae meae et libera eam propter inimicos meos eripe me
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
tu scis inproperium meum et confusionem et reverentiam meam
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
in conspectu tuo sunt omnes qui tribulant me inproperium expectavit cor meum et miseriam et sustinui qui simul contristaretur et non fuit et qui consolaretur et non inveni
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
et dederunt in escam meam fel et in siti mea potaverunt me aceto
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
fiat mensa eorum coram ipsis in laqueum et in retributiones et in scandalum
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
obscurentur oculi eorum ne videant et dorsum eorum semper incurva
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
effunde super eos iram tuam et furor irae tuae conprehendat eos
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
fiat habitatio eorum deserta et in tabernaculis eorum non sit qui inhabitet
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
quoniam quem tu percussisti persecuti sunt et super dolorem vulnerum meorum addiderunt
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
adpone iniquitatem super iniquitatem eorum et non intrent in iustitia tua
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
deleantur de libro viventium et cum iustis non scribantur
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
ego sum pauper et dolens salus tua Deus suscepit me
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
laudabo nomen Dei cum cantico magnificabo eum in laude
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
et placebit Deo super vitulum novellum cornua producentem et ungulas
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
videant pauperes et laetentur quaerite Deum et vivet anima vestra
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
quoniam exaudivit pauperes Dominus et vinctos suos non despexit
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
laudent illum caeli et terra mare et omnia reptilia in eis
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
quoniam Deus salvam faciet Sion et aedificabuntur civitates Iudaeae et inhabitabunt ibi et hereditate adquirent eam
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
et semen servorum eius possidebunt eam et qui diligunt nomen eius habitabunt in ea
