Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the chief musician; set to Shoshannim. A psalm of David. Save me, God; for the waters have put my life in danger.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I sink in deep mire, where there is no place to stand; I have come into deep waters, where the floods flow over me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary with my crying; my throat is dry; my eyes fail while I wait for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Those who hate me without a cause are more than the hairs on my head; those who would cut me off, being my enemies for wrong reasons, are mighty; what I did not steal, I have to give back.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
God, you know my foolishness, and my sins are not hidden from you.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Let not those who hope in you be put to shame because of me, Lord Yahweh of hosts; let not those who seek you be brought to dishonor because of me, God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For your sake I have borne rebuke; shame has covered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I have become a stranger to my brothers, an alien to my mother's children.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For the zeal of your house has eaten me up, and the rebukes of those who rebuke you have fallen on me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
When I wept and did not eat food, they insulted me.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
When I made sackcloth my clothing, I became the object of a proverb to them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Those who sit in the city gate talk about me; I am a song of drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But as for me, my prayer is to you, Yahweh, at a time that you will accept; answer me in the trustworthiness of your salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Pull me out of the mire, and do not let me sink; let me be taken away from those who hate me and rescued out of the deep waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Do not let the floods of water overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Do not let the pit shut its mouth on me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me, Yahweh, for your covenant faithfulness is good; because your mercies for me are many, turn to me.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Do not hide your face from your servant, for I am in distress; answer me quickly.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Come to me and redeem me. Because of my enemies, ransom me.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You know my rebuke, my shame, and my dishonor; my adversaries are all before you.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Rebuke has broken my heart; I am full of heaviness; I looked for someone to take pity, but there was none; I looked for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
They gave me poison for my food; in my thirst they gave me vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Let their table before them become a snare; when they think they are in safety, let it become a trap.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Let their eyes be darkened so that they cannot see; and always make their loins shake.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out your indignation on them, and let the fierceness of your anger overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their place be a desolation; let no one live in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecuted the one you struck down. They repeated the account of the pain of those you have wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Accuse them of having committed iniquity after iniquity; do not let them come into your righteous victory.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be blotted out of the Book of Life and not be written down along with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am poor and sorrowful; let your salvation, God, set me up on high.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise the name of God with a song and will exalt him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
That will please Yahweh better than an ox or a bull that has horns and hooves.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The meek have seen it and are glad; you who seek after God, let your hearts live.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For Yahweh hears the needy and does not despise his prisoners.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let heaven and earth praise him, the seas and everything that moves in them.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion and will rebuild the cities of Judah; the people will live there and have it as a possession.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
His servants' descendants will inherit it; and those who love his name will live there.
