Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the leader. On shoshannim. Of David. Save me, O God; for the waters are threatening my life.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I am sunk in depths of mire, where ground there is none. I am come into deep deep waters, the flood overwhelms me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary of crying, my throat is parched, my eyes are wasted with waiting for God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
More than the hairs of my head are those who wantonly hate me. More than my bones in number are those who are falsely my foes. That which I never robbed, how am I then to restore?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God, you know my folly, my guilt is not hidden from you.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Through me let not any be shamed, who wait for you, Lord God of hosts. Through me let not those be confounded who seek you, O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
It’s in your cause that I have borne taunts, and my face has been covered with shame;
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I became to my kindred a foreigner, to my mother’s sons a stranger.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
It was zeal for your house that consumed me, and the insults they hurled at you fell upon me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
When I chastened myself with fasting, they took occasion to taunt me.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
When I put on a garment of sackcloth, they made me the theme of a taunt-song.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Those who sit in the gate make sport of me in the music of drunken songs.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But I pray to you, Lord, for a time of favour. In your great love answer me; with your loyal help, save me
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
from sinking down in the mire. Lift me out of the deep deep waters,
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
that the rushing flood may not drown me, that the deep may not swallow me up, nor the pit close her mouth upon me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me, Lord, in your gracious kindness, turn to me in your great compassion.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Hide not your face from your servant, for I am in trouble; O answer me speedily.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw near to me, redeem me; because of my enemies, ransom me.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You know how I am insulted; in your sight are all my foes.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Insult has broken my heart, past cure are my shame and confusion. For pity I looked – there was none! And for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Poison they gave me for food, and to slake my thirst they gave vinegar.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
May their table, outspread, be a trap to them, and their peace-offerings be a snare.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
May their eyes be darkened and blind, make them shake without ceasing.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour your indignation upon them, let your burning wrath overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
May their camp be a desolation, in their tents be there none to live.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For those whom you struck, they persecute, and those whom you wounded, they pain yet more.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Charge them with sin upon sin, may they not be acquitted by you.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
From the book of life be they blotted, may their names not be written with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Lift me, O God, by your help above my pain and misery.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Then will I praise God in song and magnify him with thanksgiving,
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
which shall please the Lord better than ox, or than bullock with horns and hoofs.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The oppressed shall rejoice at the sight. You who seek after God, let your heart revive.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the Lord listens to the poor, he does not despise his prisoners.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let the heavens and the earth sing his praises, the seas, and all creatures that move in them.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will bring help to Zion, and build up the cities of Judah, his people shall live there in possession.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
His servants’ children shall have it for heritage, and those who love him shall live therein.
