Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the Leader; upon Shoshannim. A Psalm of David. Save me, O God; for the waters are come in even unto the soul.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I am sunk in deep mire, where there is no standing; I am come into deep waters, and the flood overwhelmeth me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary of my crying; my throat is dried; mine eyes fail while I wait for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
They that hate me without a cause are more than the hairs of my head; they that would cut me off, being mine enemies wrongfully, are many; should I restore that which I took not away?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God, Thou knowest my folly; and my trespasses are not hid from Thee.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Let not them that wait for Thee be ashamed through me, O Lord GOD of hosts; let not those that seek Thee be brought to confusion through me, O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Because for Thy sake I have borne reproach; confusion hath covered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I am become a stranger unto my brethren, and an alien unto my mother's children.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Because zeal for Thy house hath eaten me up, and the reproaches of them that reproach Thee are fallen upon me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
And I wept with my soul fasting, and that became unto me a reproach.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
I made sackcloth also my garment, and I became a byword unto them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
They that sit in the gate talk of me; and I am the song of the drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But as for me, let my prayer be unto Thee, O LORD, in an acceptable time; O God, in the abundance of Thy mercy, answer me with the truth of Thy salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Deliver me out of the mire, and let me not sink; let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Let not the waterflood overwhelm me, neither let the deep swallow me up; and let not the pit shut her mouth upon me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me, O LORD, for Thy mercy is good; according to the multitude of Thy compassions turn Thou unto me.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
And hide not Thy face from Thy servant; for I am in distress; answer me speedily.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw nigh unto my soul, and redeem it; ransom me because of mine enemies.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Thou knowest my reproach, and my shame, and my confusion; mine adversaries are all before Thee.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Reproach hath broken my heart; and I am sore sick; and I looked for some to show compassion, but there was none; and for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Yea, they put poison into my food; and in my thirst they gave me vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Let their table before them become a snare; and when they are in peace, let it become a trap.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to totter.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out Thine indignation upon them, and let the fierceness of Thine anger overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their encampment be desolate; let none dwell in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute him whom Thou hast smitten; and they tell of the pain of those whom Thou hast wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Add iniquity unto their iniquity; and let them not come into Thy righteousness.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am afflicted and in pain; let Thy salvation, O God, set me up on high.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise the name of God with a song, and will magnify Him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
And it shall please the LORD better than a bullock that hath horns and hoofs.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble shall see it, and be glad; ye that seek after God, let your heart revive.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the LORD hearkeneth unto the needy, and despiseth not His prisoners.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let heaven and earth praise Him, the seas, and every thing that moveth therein.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion, and build the cities of Judah; and they shall abide there, and have it in possession.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The seed also of His servants shall inherit it; and they that love His name shall dwell therein.
