Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
To him that excelleth upon Shoshannim. A Psalme of David. Save mee, O God: for the waters are entred euen to my soule.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I sticke fast in the deepe myre, where no staie is: I am come into deepe waters, and the streames runne ouer me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am wearie of crying: my throte is drie: mine eyes faile, whiles I waite for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
They that hate mee without a cause, are moe then the heares of mine heade: they that would destroy mee, and are mine enemies falsly, are mightie, so that I restored that which I tooke not.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
O God, thou knowest my foolishnesse, and my fautes are not hid from thee.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Let not them that trust in thee, O Lord God of hostes, be ashamed for me: let not those that seeke thee, be confounded through mee, O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For thy sake haue I suffred reproofe: shame hath couered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I am become a stranger vnto my brethren, euen an aliant vnto my mothers sonnes.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
For the zeale of thine house hath eaten mee, and the rebukes of them that rebuked thee, are fallen vpon me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
I wept and my soule fasted, but that was to my reproofe.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
I put on a sacke also: and I became a prouerbe vnto them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
They that sate in the gate, spake of mee, and the drunkards sang of me.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But Lord, I make my praier vnto thee in an acceptable time, euen in the multitude of thy mercie: O God, heare me in the trueth of thy saluation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Deliuer mee out of the myre, that I sinke not: let me be deliuered from them that hate me, and out of the deepe waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Let not the water flood drowne mee, neither let the deepe swallowe me vp: and let not the pit shut her mouth vpon me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Heare me, O Lord, for thy louing kindnes is good: turne vnto me according to ye multitude of thy tender mercies.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
And hide not thy face from thy seruant, for I am in trouble: make haste and heare me.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw neere vnto my soule and redeeme it: deliuer me because of mine enemies.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Thou hast knowen my reproofe and my shame, and my dishonour: all mine aduersaries are before thee.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Rebuke hath broken mine heart, and I am full of heauinesse, and I looked for some to haue pitie on me, but there was none: and for comforters, but I found none.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
For they gaue me gall in my meate, and in my thirst they gaue me vineger to drinke.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Let their table be a snare before them, and their prosperitie their ruine.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Let their eyes be blinded that they see not: and make their loynes alway to tremble.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Powre out thine anger vpon them, and let thy wrathfull displeasure take them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let their habitation be voide, and let none dwell in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute him, whome thou hast smitten: and they adde vnto the sorrowe of them, whome thou hast wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Laie iniquitie vpon their iniquitie, and let them not come into thy righteousnesse.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Let them be put out of the booke of life, neither let them be written with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
When I am poore and in heauinesse, thine helpe, O God, shall exalt me.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise the Name of God with a song, and magnifie him with thankesgiuing.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
This also shall please the Lord better then a yong bullocke, that hath hornes and hoofes.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble shall see this, and they that seeke God, shalbe glad, and your heart shall liue.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the Lord heareth the poore, and despiseth not his prisoners.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let heauen and earth praise him: the seas and all that moueth in them.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will saue Zion, and builde the cities of Iudah, that men may dwell there and haue it in possession.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The seede also of his seruants shall inherit it: and they that loue his name, shall dwel therein.
