Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the music director. To the tune “Lilies.” A psalm of David. God, please save me, because the water is up to my neck!
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I'm sinking deeper into the mud—there's no solid ground for me to stand. I find myself in deep water; floods wash over me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I'm so tired of screaming out for help my throat is totally raw. My eyes are worn out looking for my God to help me.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Those who hate me for no reason are more than the number of hairs on my head. Many enemies try to destroy me by telling lies. How can I give back what I didn't steal?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
God, you know how foolish I am! My sins are not hidden from you.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Don't let those who trust you be ashamed because of me, Lord God Almighty. Don't let those who follow you be disgraced because of me, God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For your sake I put up with the insults; my face shows my embarrassment.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I have become a foreigner to my brother Israelites; a stranger to my very own brothers.
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
My devotion for your house is burning me up inside; the insults of those who insulted you have fallen on me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
I wept and I fasted, but they mocked me;
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
I mourned in sackcloth, but they laughed at me.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
People sitting by the town gate gossip about me. I'm the subject of rude songs sung by drunks.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But my prayer is to you, Lord, believing this is a good time to respond to me. God, in your wonderful trustworthy love, answer me with your sure salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Please rescue me from the mud—don't let me sink! Save me from those who hate me and from drowning in the deep waters!
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Don't let the flood waters wash over me. Don't let the deep waters pull me down. Don't let the grave close over me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Please answer my prayers, Lord, for you are good and love me with your trustworthy love; because of your kindness, please help me.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Don't turn away from me, your servant. Please answer me quickly because I'm in trouble.
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Come here and rescue me; set me free from my enemies.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You—you know my shame, my disgrace, my humiliation. You see everything my enemies are doing.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Insults have broken my heart—I am so sick there is no cure. I looked for some sympathy, but there was no one! Nobody showed me any compassion.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Instead they gave me bitter herbs to eat and vinegar to drink.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
May the table set before them become a trap for them, a net that catches them, bringing punishment.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
May their eyes become blind so they cannot see, and may their backs always be bent low in dejection.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out your judgment on them; chase them down in your fierce anger.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Let the places where they live be deserted. Let their homes be abandoned.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute those you have punished, and make it even more painful for those you have disciplined.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Punish them for the evil they have done. Don't acquit them.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Blot out their names from the Book of Life. Don't let them be listed with those who do right.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am suffering and in physical pain. God, please save me and keep me safe.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise God's character in song; I will say how incredible he is and how thankful I am.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
The Lord is happier with this than with offering animals as sacrifices: cattle, or bulls with horns and hooves.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble will see this and be happy. May God encourage everyone who comes to him.
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
God hears the poor, and he does not ignore his people who are in prison.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Praise him heaven and earth, the seas and everything that lives in them!
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion, and rebuild the cities of Judah. They will live there and own the land.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The descendants of those who follow him will inherit the land, and those who love him will live there.
