Salmenes 69
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
For the choirmaster. To the tune of “Lilies.” Of David. Save me, O God, for the waters are up to my neck.
2 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
I have sunk into the miry depths, where there is no footing; I have drifted into deep waters, where the flood engulfs me.
3 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
I am weary from my crying; my throat is parched. My eyes fail, looking for my God.
4 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Those who hate me without cause outnumber the hairs of my head; many are those who would destroy me— my enemies for no reason. Though I did not steal, I must repay.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
You know my folly, O God, and my guilt is not hidden from You.
6 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
May those who hope in You not be ashamed through me, O Lord GOD of Hosts; may those who seek You not be dishonored through me, O God of Israel.
7 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
For I have endured scorn for Your sake, and shame has covered my face.
8 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
I have become a stranger to my brothers and a foreigner to my mother’s sons,
9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
because zeal for Your house has consumed me, and the insults of those who insult You have fallen on me.
10 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
I wept and fasted, but it brought me reproach.
11 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
I made sackcloth my clothing, and I was sport to them.
12 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Those who sit at the gate mock me, and I am the song of drunkards.
13 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
But my prayer to You, O LORD, is for a time of favor. In Your abundant loving devotion, O God, answer me with Your sure salvation.
14 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Rescue me from the mire and do not let me sink; deliver me from my foes and out of the deep waters.
15 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Do not let the floods engulf me or the depths swallow me up; let not the Pit close its mouth over me.
16 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Answer me, O LORD, for Your loving devotion is good; turn to me in keeping with Your great compassion.
17 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Hide not Your face from Your servant, for I am in distress. Answer me quickly!
18 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Draw near to my soul and redeem me; ransom me because of my foes.
19 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
You know my reproach, my shame and disgrace. All my adversaries are before You.
20 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Insults have broken my heart, and I am in despair. I looked for sympathy, but there was none, for comforters, but I found no one.
21 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
They poisoned my food with gall and gave me vinegar to quench my thirst.
22 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
May their table become a snare; may it be a retribution and a trap.
23 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
May their eyes be darkened so they cannot see, and their backs be bent forever.
24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pour out Your wrath upon them, and let Your burning anger overtake them.
25 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
May their place be deserted; let there be no one to dwell in their tents.
26 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
For they persecute the one You struck and recount the pain of those You wounded.
27 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Add iniquity to their iniquity; let them not share in Your righteousness.
28 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
May they be blotted out of the Book of Life and not listed with the righteous.
29 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
But I am in pain and distress; let Your salvation protect me, O God.
30 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
I will praise God’s name in song and exalt Him with thanksgiving.
31 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
And this will please the LORD more than an ox, more than a bull with horns and hooves.
32 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
The humble will see and rejoice. You who seek God, let your hearts be revived!
33 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
For the LORD listens to the needy and does not despise His captive people.
34 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Let heaven and earth praise Him, the seas and everything that moves in them.
35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
For God will save Zion and rebuild the cities of Judah, that they may dwell there and possess it.
36 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
The descendants of His servants will inherit it, and those who love His name will settle in it.
