Salmenes 68
1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
To the victorie, the salm `of the song `of Dauid. God rise vp, and hise enemyes be scaterid; and thei that haten hym fle fro his face.
2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
As smoke failith, faile thei; as wax fletith fro the face of fier, so perische synneris fro the face of God.
3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
And iust men eete, and make fulli ioye in the siyt of God; and delite thei in gladnesse.
4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
Synge ye to God, seie ye salm to his name; make ye weie to hym, that stieth on the goyng doun, the Lord is name to hym. Make ye fulli ioye in his siyt, enemyes schulen be disturblid fro the face of hym,
5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
which is the fadir of fadirles and modirles children; and the iuge of widewis.
6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
God is in his hooli place; God that makith men of o wille to dwelle in the hous. Which leedith out bi strengthe hem that ben boundun; in lijk maner hem that maken scharp, that dwellen in sepulcris.
7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
God, whanne thou yedist out in the siyt of thi puple; whanne thou passidist forth in the desert.
8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
The erthe was moued, for heuenes droppiden doun fro the face of God of Synay; fro the face of God of Israel.
9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
God, thou schalt departe wilful reyn to thin eritage, and it was sijk; but thou madist it parfit.
10 Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
Thi beestis schulen dwelle therynne; God, thou hast maad redi in thi swetnesse to the pore man.
11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
The Lord schal yyue a word; to hem that prechen the gospel with myche vertu.
12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
The kyngis of vertues ben maad loued of the derlyng; and to the fairnesse of the hous to departe spuylis.
13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
If ye slepen among the myddil of eritagis, the fetheris of the culuer ben of siluer; and the hyndrere thingis of the bak therof ben in the shynyng of gold.
14 Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
While the king of heuene demeth kyngis theronne, thei schulen be maad whitter then snow in Selmon;
15 Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
the hille of God is a fat hille. The cruddid hil is a fat hil;
16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
wherto bileuen ye falsli, cruddid hillis? The hil in which it plesith wel God to dwelle ther ynne; for the Lord schal dwelle `in to the ende.
17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
The chare of God is manyfoold with ten thousynde, a thousynde of hem that ben glad; the Lord was in hem, in Syna, in the hooli.
18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
Thou stiedist an hiy, thou tokist caitiftee; thou resseyuedist yiftis among men. For whi thou tokist hem that bileueden not; for to dwelle in the Lord God.
19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
Blessid be the Lord ech dai; the God of oure heelthis schal make an eesie wei to vs.
20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
Oure God is God to make men saaf; and outgoyng fro deeth is of the Lord God.
21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
Netheles God schal breke the heedis of hise enemyes; the cop of the heere of hem that goen in her trespassis.
22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
The Lord seide, Y schal turne fro Basan; Y schal turne in to the depthe of the see.
23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
That thi foot be deppid in blood; the tunge of thi doggis be dippid in blood of the enemyes of hym.
24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
God, thei sien thi goyngis yn; the goyngis yn of my God, of my king, which is in the hooli.
25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
Prynces ioyned with syngeris camen bifore; in the myddil of yonge dameselis syngynge in tympans.
26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
In chirchis blesse ye God; blesse ye the Lord fro the wellis of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
There Beniamyn, a yonge man; in the rauyschyng of mynde. The princis of Juda weren the duykis of hem; the princis of Zabulon, the princis of Neptalym.
28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
God, comaunde thou to thi vertu; God, conferme thou this thing, which thou hast wrouyt in vs.
29 For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
Fro thi temple, which is in Jerusalem; kyngis schulen offre yiftis to thee.
30 Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
Blame thou the wielde beestis of the reheed, the gaderyng togidere of bolis is among the kien of puplis; that thei exclude hem that ben preuyd bi siluer. Distrie thou folkis that wolen batels,
31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
legatis schulen come fro Egipt; Ethiopie schal come bifore the hondis therof to God.
32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
Rewmes of the erthe, synge ye to God; seie ye salm to the Lord.
33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
Singe ye to God; that stiede on the heuene of heuene at the eest. Lo! he schal yyue to his vois the vois of vertu, yyue ye glorie to God on Israel;
34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
his greet doyng and his vertu is in the cloudis.
35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
God is wondirful in hise seyntis; God of Israel, he schal yyue vertu, and strengthe to his puple; blessid be God.
