Salmenes 68
1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
To the Chief Musician. David’s. A Melody, a Song. Let God arise, let his enemies be scattered, Yea let them that hate him flee before him:
2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
As smoke is driven about, Let them be driven about, —As wax is melted before a fire, Let the lawless perish before God.
3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
But let, the righteous, be glad, let them exult before God, Yea let them rejoice with gladness.
4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
Sing ye to God, Make music of his Name, —Lift up (a song), to him that rideth through the waste plains, —Since Yah is his name, exult ye before him.
5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
The father of the fatherless, And the advocate of widows, Is God, in his holy habitation.
6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
God, is he that causeth the solitary to dwell in a home, That bringeth out prisoners into prosperity, But, the rebellious, have made their habitation in a sunburnt land.
7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
O God! When thou camest forth before thy people, When thou didst stride through the wilderness, (Selah)
8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
Earth, trembled, Yea, the heavens, dripped at the presence of God, —This Sinai—at the presence of God, the God of Israel.
9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
A bounteous rain, dost thou shed abroad, O God, upon thine inheritance, When exhausted, thou thyself, hast supported it:
10 Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
Thy living host, have remained therein, Thou dost provide, in thy bounty, for the humbled ones—O God!
11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
Let, My Lord, but give the word, The herald bands, will be a mighty host:
12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
Kings of armies, they flee! they flee! And, she that stayeth at home, shall share the spoil.
13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
Though ye rest between the folds, The wings of the dove, shall be covered with silver, And, her pinions, with green-shimmering gold.
14 Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
When the Almighty scattereth kings therein, It will gleam like snow in the gloom:
15 Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
A mighty mountain, is the mountain of Bashan, A mountain of peaks, is the mountain of Bashan!—
16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
Wherefore start ye up, ye mountains, ye peaks? The mountain God hath coveted for his habitation, Surely, Yahweh will inhabit it ever!
17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
The chariots of God, are two myriads—thousands repeated, My Lord, is among them Sinai, is in the sanctuary!
18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
Thou hast ascended on high, Thou hast led in procession a body of captives, Thou hast received gifts consisting of men, Yea even the rebellious, That, Yah, Elohim, might settle down to rest.
19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
Blessed be My Lord! Day by day, he beareth our burden for us, GOD himself, is our salvation. (Selah)
20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
The GOD we have, is a GOD of saving deeds, And, due to Yahweh, My Lord, are escapes from death.
21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
Yea, God himself, will smite through the head of his foes, —The hairy crown of him that is marching on in his guilty deeds.
22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
Said My Lord, From Bashan, will I bring back, —I will bring back from the depths of the sea:
23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
That thou mayest bathe thy foot in blood, —The tongue of thy dogs, from the foes, hath its portion.
24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
They have seen thy progress O God, The progress of my GOD, my king into the sanctuary:
25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
In front are the singers, Behind are the harpers, In the midst of damsels playing on timbrels:
26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
In the congregations, bless ye God, My Lord, from among the called of Israel:
27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
There, is Benjamin, the Diminutive—ruling them, The princes of Judah—their throng, The princes of Zebulun, The princes of Naphtali.
28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
Thy God hath commanded thy strength, —The strength, O God, which thou hast wrought for us.
29 For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
Because of thy temple above Jerusalem, Unto thee, shall kings bear along a gift—
30 Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
Rebuke thou, The wild beast of the reeds, The herd of mighty oxen among the calves of the peoples—Each one bowing down with bars of silver, —Scatter thou the peoples, who in wars take delight.
31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
Ambassadors come out of Egypt, The Ethiopian, eagerly stretcheth out his hands, unto God.
32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
Ye kingdoms of the earth, sing unto God, Praise in song Adonay. (Selah)
33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
Unto him that rideth upon the most ancient heavens, Lo! he uttereth his voice, a voice of strength.
34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
Ascribe ye strength unto God, —Over Israel, is his majesty, And his strength, in the skies. To be revered is God, for his sanctuary, —
35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
As for the GOD of Israel, he, is giving strength and abundant might to the people. Blessed be God!
