Salmenes 68
1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
For the Chief Musician; A Psalm of David, a Song. Let God arise, let his enemies be scattered; Let them also that hate him flee before him.
2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
As smoke is driven away, so drive them away: As wax melteth before the fire, So let the wicked perish at the presence of God.
3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
But let the righteous be glad; let them exult before God: Yea, let them rejoice with gladness.
4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
Sing unto God, sing praises to his name: Cast up a highway for him that rideth through the deserts; His name is Jehovah; and exult ye before him.
5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
A father of the fatherless, and a judge of the widows, Is God in his holy habitation.
6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
God setteth the solitary in families: He bringeth out the prisoners into prosperity; But the rebellious dwell in a parched land.
7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
O God, when thou wentest forth before thy people, When thou didst march through the wilderness; (Selah)
8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
The earth trembled, The heavens also dropped [rain] at the presence of God: Yon Sinai [trembled] at the presence of God, the God of Israel.
9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
10 Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
Thy congregation dwelt therein: Thou, O God, didst prepare of thy goodness for the poor.
11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
The Lord giveth the word: The women that publish the tidings are a great host.
12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
Kings of armies flee, they flee; And she that tarrieth at home divideth the spoil.
13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
When ye lie among the sheepfolds, [It is as] the wings of a dove covered with silver, And her pinions with yellow gold.
14 Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
When the Almighty scattered kings therein, [It was as when] it snoweth in Zalmon.
15 Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
A mountain of God is the mountain of Bashan; A high mountain is the mountain of Bashan.
16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
Why look ye askance, ye high mountains, At the mountain which God hath desired for his abode? Yea, Jehovah will dwell [in it] for ever.
17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
The chariots of God are twenty thousand, even thousands upon thousands: The Lord is among them, [as in] Sinai, in the sanctuary.
18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
Thou hast ascended on high, thou hast led away captives; Thou hast received gifts among men, Yea, [among] the rebellious also, that Jehovah God might dwell [with them].
19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
Blessed be the Lord, who daily beareth our burden, Even the God who is our salvation. (Selah)
20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
God is unto us a God of deliverances; And unto Jehovah the Lord belongeth escape from death.
21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
But God will smite through the head of his enemies, The hairy scalp of such a one as goeth on still in his guiltiness.
22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring [them] again from the depths of the sea;
23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
That thou mayest crush [them], [dipping] thy foot in blood, That the tongue of thy dogs may have its portion from [thine] enemies.
24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
They have seen thy goings, O God, Even the goings of my God, my King, into the sanctuary.
25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
The singers went before, the minstrels followed after, In the midst of the damsels playing with timbrels.
26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
Bless ye God in the congregations, Even the Lord, [ye that are] of the fountain of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
There is little Benjamin their ruler, The princes of Judah [and] their council, The princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
Thy God hath commanded thy strength: Strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.
29 For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
Because of thy temple at Jerusalem Kings shall bring presents unto thee.
30 Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.
31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
Princes shall come out of Egypt; Ethiopia shall haste to stretch out her hands unto God.
32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
Sing unto God, ye kingdoms of the earth; Oh sing praises unto the Lord; (Selah)
33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
To him that rideth upon the heaven of heavens, which are of old; Lo, he uttereth his voice, a mighty voice.
34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
Ascribe ye strength unto God: His excellency is over Israel, And his strength is in the skies.
35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
O God, [thou art] terrible out of thy holy places: The God of Israel, he giveth strength and power unto [his] people. Blessed be God.
