Salmenes 66
1 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
To the victorie, the song of salm.
2 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
Al the erthe, make ye ioie hertli to God, seie ye salm to his name; yyue ye glorie to his heriyng.
3 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
Seie ye to God, Lord, thi werkis ben dredeful; in the multitude of thi vertu thin enemyes schulen lie to thee.
4 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
God, al the erthe worschipe thee, and synge to thee; seie it salm to thi name.
5 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
Come ye and se ye the werkis of God; ferdful in counseils on the sones of men.
6 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
Which turnede the see in to drie lond; in the flood thei schulen passe with foot, there we schulen be glad in hym.
7 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
Which is Lord in his vertu withouten ende, hise iyen biholden on folkis; thei that maken scharp be not enhaunsid in hem silf.
8 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
Ye hethen men, blesse oure God; and make ye herd the vois of his preising.
9 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
That hath set my soule to lijf, and yaf not my feet in to stiryng.
10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
For thou, God, hast preued vs; thou hast examyned vs bi fier, as siluer is examyned.
11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
Thou leddist vs in to a snare, thou puttidist tribulaciouns in oure bak;
12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
thou settidist men on oure heedis. We passiden bi fier and water; and thou leddist vs out in to refreschyng.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
I schal entre in to thin hous in brent sacrifices; Y schal yelde to thee my vowis,
14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
which my lippis spaken distinctly. And my mouth spake in my tribulacioun;
15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
Y shal offre to thee brent sacrificis ful of merowy, with the brennyng of rammes; Y schal offre to thee oxis with buckis of geet.
16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
Alle ye that dreden God, come and here, and Y schal telle; hou grete thingis he hath do to my soule.
17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
I criede to hym with my mouth; and Y ioyede fulli vndir my tunge.
18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
If Y bihelde wickidnesse in myn herte; the Lord schal not here.
19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
Therfor God herde; and perseyuede the vois of my bisechyng.
20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
Blessid be God; that remeued not my preyer, and `took not awei his merci fro me.
