Salmenes 66
1 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
“For the leader of the music. A psalm.” Shout joyfully unto God. all ye lands!
2 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
Sing ye the honor of his name; Make his praise glorious!
3 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
Say unto God, How terrible are thy doings! Through the greatness of thy power thine enemies are suppliants to thee!
4 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
Let all the earth worship thee; Let it sing praise to thee, let it sing praise to thy name! (Pause)
5 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
Come, behold the works of God! How terrible his doings among the sons of men!
6 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
He turned the sea into dry land; They went through the deep on foot; Then we rejoiced in him.
7 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
By his power he ruleth for ever; His eyes are fixed upon the nations; Let not the rebellious exalt themselves! (Pause)
8 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
O bless our God, ye nations. And make the voice of his praise to be heard!
9 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
It is he who preserveth our lives, And suffereth not our feet to stumble.
10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
Thou hast, indeed, proved us, O God! Thou hast tried us as silver is tried.
11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
Thou broughtest us into a snare, And didst lay a heavy burden upon our backs;
12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
Thou didst cause men to ride upon our heads, And we have gone through fire and water: But thou hast brought us to a place of abundance.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
I will go into thy house with burnt-offerings! I will pay thee my vows, —
14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
The vows which my lips uttered. Which my mouth promised in my trouble.
15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
Burnt sacrifices of fatlings will I offer to thee with the fat of rams; Bullocks, with he-goats, will I sacrifice to thee. (Pause)
16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
Come and hear, all ye who fear God, And I will relate what he hath done for me!
17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
I called upon him with my mouth, And praise is now upon my tongue.
18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
If I had meditated wickedness in my heart, The Lord would not have heard me:
19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
But surely God hath heard me; He hath had regard to the voice of my supplication.
20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
Blessed be God, who did not reject my prayer, Nor withhold his mercy from me!
