< Salmenes 65 >
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
In finem, Psalmus David, Canticum Hieremiæ, et Ezechielis populo transmigrationis, cum inciperent exire. Te decet hymnus Deus in Sion: et tibi reddetur votum in Ierusalem.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
Exaudi orationem meam: ad te omnis caro veniet.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Verba iniquorum prævaluerunt super nos: et impietatibus nostris tu propitiaberis.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Beatus, quem elegisti, et assumpsisti: inhabitabit in atriis tuis. Replebimur in bonis domus tuæ: sanctum est templum tuum,
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
mirabile in æquitate. Exaudi nos Deus salutaris noster, spes omnium finium terræ, et in mari longe.
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Præparans montes in virtute tua, accinctus potentia:
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
qui conturbas profundum maris sonum fluctuum eius. Turbabuntur gentes,
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
et timebunt qui habitant terminos a signis tuis: exitus matutini et vespere delectabis.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Visitasti terram et inebriasti eam: multiplicasti locupletare eam. Flumen Dei repletum est aquis, parasti cibum illorum: quoniam ita est præparatio eius.
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Rivos eius inebria, multiplica genimina eius: in stillicidiis eius lætabitur germinans.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Benedices coronæ anni benignitatis tuæ: et campi tui replebuntur ubertate.
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
Pinguescent speciosa deserti: et exultatione colles accingentur.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
Induti sunt arietes ovium, et valles abundabunt frumento: clamabunt, etenim hymnum dicent.