Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
To the Overseer. — A Psalm of David. A Song. To Thee, silence — praise, O God, [is] in Zion, And to Thee is a vow completed.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
Hearer of prayer, to Thee all flesh cometh.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Matters of iniquities were mightier than I, Our transgressions — Thou dost cover them.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
O the happiness of [him whom] Thou choosest, And drawest near, he inhabiteth Thy courts, We are satisfied with the goodness of Thy house, Thy holy temple.
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
By fearful things in righteousness Thou answerest us, O God of our salvation, The confidence of all far off ends of earth and sea.
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Establishing mountains by His power, He hath been girded with might,
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Restraining the noise of seas, the noise of their billows, And the multitude of the peoples.
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
And the inhabitants of the uttermost parts From Thy signs are afraid, The outgoings of morning and evening Thou causest to sing.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou hast inspected the earth, and waterest it, Thou makest it very rich, the rivulet of God [is] full of water, Thou preparest their corn, When thus Thou dost prepare it,
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Its ridges have been filled, Deepened hath been its furrow, With showers Thou dost soften it, Its springing up Thou blessest.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou hast crowned the year of Thy goodness, And Thy paths drop fatness.
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
Drop do the pastures of a wilderness, And joy of the heights Thou girdest on.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
Clothed have lambs the flock, And valleys are covered with corn, They shout — yea, they sing!
