Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
To the Chief Musician. A Melody of David—a song. Thine, are silence [and] praise, O God, in Zion, —And, to thee, shall be paid the vow.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
Thou hearer of prayer! Unto thee, shall all flesh come.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Iniquitous things, have been too strong for me, As for our transgressions, wilt, thou, by propitiation remove them.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
How happy the man thou shalt choose and bring near! He shall abide in thy courts, —We shall be satisfied with, The blessing of thy house, The holiness of thy temple.
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
By things reverend in righteousness, wilt thou answer us, O God of our salvation, The confidence of all the ends of the earth, And of the sea far away;
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Who setteth fast the mountains by his strength, Being girded with might;
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Who stilleth, The noise of the seas, The noise of their rolling waves, and The tumult of races of men?
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
Yea the dwellers in the uttermost parts have feared at thy tokens, The goings forth of morning and evening, thou causest to shout for joy.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou hast visited the earth, and made it abound, Abundantly, dost thou enrich it—The channel of God, is full of waters, Thou preparest their corn, Yea, thus, dost thou prepare it:
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
The ridges thereof, drenching, Settling the furrows thereof, With myriad drops, dost thou soften it, The sprouting thereof, doth thou bless.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou hast set a crown upon thy year of bounty, And, thy tracks, drop fatness;
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
Fruitful are the pastures of the wilderness, And, with exultation, the hills do gird themselves.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
Clothed are the pastures with flocks, The valleys also, cover themselves with corn, They shout for joy, yea they sing.
