Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
“For the leader of the music. A psalm of David.” To thee belongeth trust, to thee praise, O God in Zion! And to thee shall the vow be performed!
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
O Thou that hearest prayer! To thee shall all flesh come!
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
My iniquities are heavy upon me; But thou wilt forgive our transgressions!
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Happy is he whom thou choosest, And bringest near thee to dwell in thy courts! May we be satisfied with the blessings of thy house, Thy holy temple!
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
By wonderful deeds dost thou answer us in thy goodness, O God, our salvation! Who art the confidence of all the ends of the earth, And of the most distant seas!
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Thou makest fast the mountains by thy power, Being girded with strength!
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Thou stillest the roar of the sea, The roar of its waves, And the tumult of the nations.
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
They who dwell in the ends of the earth are awed by thy signs; Thou makest the outgoings of the morning and of the evening to rejoice!
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou visitest the earth and waterest it; Thou enrichest it exceedingly; The river of God is full of water. Thou suppliest the earth with corn, When thou hast thus prepared it.
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Thou waterest its furrows, And breakest down its ridges; Thou makest it soft with showers, And blessest its increase.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou crownest the year with thy goodness; Thy footsteps drop fruitfulness;
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
They drop it upon the pastures of the wilderness, And the hills are girded with gladness.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
The pastures are clothed with flocks, And the valleys are covered with corn; They shout, yea, they sing for joy.
