Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
To the chief Musician, A Psalm [and] Song of David. Praise waiteth for thee, O God, in Sion: and unto thee shall the vow be performed.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Iniquities prevail against me: [as for] our transgressions, thou shalt purge them away.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Blessed [is the man whom] thou choosest, and causest to approach [unto thee, that] he may dwell in thy courts: we shall be satisfied with the goodness of thy house, [even] of thy holy temple.
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
[By] terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation; [who art] the confidence of all the ends of the earth, and of them that are afar off [upon] the sea:
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Which by his strength setteth fast the mountains; [being] girded with power:
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Which stilleth the noise of the seas, the noise of their waves, and the tumult of the people.
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens: thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou visitest the earth, and waterest it: thou greatly enrichest it with the river of God, [which] is full of water: thou preparest them corn, when thou hast so provided for it.
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Thou waterest the ridges thereof abundantly: thou settlest the furrows thereof: thou makest it soft with showers: thou blessest the springing thereof.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou crownest the year with thy goodness; and thy paths drop fatness.
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
They drop [upon] the pastures of the wilderness: and the little hills rejoice on every side.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
The pastures are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, they also sing.
