Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
To the chief Musician. A Psalm of David: a Song. Praise waiteth for thee in silence, O God, in Zion; and unto thee shall the vow be performed.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Iniquities have prevailed against me: our transgressions, thou wilt forgive them.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Blessed is he whom thou choosest and causest to approach: he shall dwell in thy courts. We shall be satisfied with the goodness of thy house, of thy holy temple.
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
By terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation, thou confidence of all the ends of the earth, and of the distant regions of the sea. ...
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Who by his strength established the mountains, being girded with power;
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Who stilleth the raging of the seas, the raging of their waves, and the tumult of the peoples.
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
And they that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens; thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou hast visited the earth, thou hast watered it; thou greatly enrichest it: the river of God is full of water; thou providest their corn, when thou hast so prepared it:
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Thou dost satiate its furrows, thou smoothest its clods, thou makest it soft with showers; thou blessest the springing thereof.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou crownest the year with thy goodness, and thy paths drop fatness:
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
They drop upon the pastures of the wilderness, and the hills are girded with gladness.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
The meadows are clothed with flocks, and the valleys are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.
