Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
For the Chief Musician. A Psalm. A Song of David. Praise waiteth for thee, O God, in Zion; And unto thee shall the vow be performed.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
O thou that hearest prayer, Unto thee shall all flesh come.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
Iniquities prevail against me: As for our transgressions, thou wilt forgive them.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Blessed is the man whom thou choosest, and causest to approach [unto thee], That he may dwell in thy courts: We shall be satisfied with the goodness of thy house, Thy holy temple.
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
By terrible things thou wilt answer us in righteousness, O God of our salvation, Thou that art the confidence of all the ends of the earth, And of them that are afar off upon the sea:
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Who by his strength setteth fast the mountains, Being girded about with might;
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Who stilleth the roaring of the seas, The roaring of their waves, And the tumult of the peoples.
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens: Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou visitest the earth, and waterest it, Thou greatly enrichest it; The river of God is full of water: Thou providest them grain, when thou hast so prepared the earth.
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Thou waterest its furrows abundantly; Thou settlest the ridges thereof: Thou makest it soft with showers; Thou blessest the springing thereof.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou crownest the year with thy goodness; And thy paths drop fatness.
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
They drop upon the pastures of the wilderness; And the hills are girded with joy.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
The pastures are clothed with flocks; The valleys also are covered over with grain; They shout for joy, they also sing.
