< Salmenes 64 >
1 Til sangmesteren; en salme av David. Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!
Zborovođi. Psalam. Davidov. Poslušaj, Bože, moje žalbe glas; od strašna dušmanina život mi čuvaj!
2 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,
Štiti me od mnoštva opakih, sakrij od bjesnila zlotvora
3 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,
koji bruse jezike k'o mačeve, otrovne riječi izbacuju kao strijele,
4 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.
da iz potaje rane nedužna, da ga rane iznenada ne bojeć' se ničega.
5 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?
Spremni su na djelo pakosno, snuju kako će kradom zamke staviti i govore: “Tko će nas vidjeti?”
6 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.
Snuju zlodjela, smišljene osnove kriju: pamet i srce čovječje bezdan su duboki.
7 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.
No Bog ih ranjava strijelom, odjednom ih rane prekriju.
8 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.
Vlastiti jezik propast im donosi, kimaju glavom oni što ih vide:
9 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.
svi se boje, Božje djelo slave i misle o onom što on učini.
10 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.
Pravednik se raduje u Jahvi, njemu se utječe, i kliču svim srcem čestiti.