< Salmenes 63 >
1 En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.
Psalmus David, Cum esset in deserto Idumææ. Deus, Deus meus, ad te de luce vigilo. Sitivit in te anima mea, quam multipliciter tibi caro mea.
2 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.
In terra deserta, et invia, et inaquosa: sic in sancto apparui tibi, ut viderem virtutem tuam, et gloriam tuam.
3 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.
Quoniam melior est misericordia tua super vitas: labia mea laudabunt te.
4 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.
Sic benedicam te in vita mea: et in nomine tuo levabo manus meas.
5 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.
Sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea: et labiis exultationis laudabit os meum.
6 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.
Si memor fui tui super stratum meum, in matutinis meditabor in te:
7 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.
quia fuisti adiutor meus. Et in velamento alarum tuarum exultabo,
8 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.
adhæsit anima mea post te: me suscepit dextera tua.
9 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.
Ipsi vero in vanum quæsierunt animam meam, introibunt in inferiora terræ:
10 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
tradentur in manus gladii, partes vulpium erunt.
11 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.
Rex vero lætabitur in Deo, laudabuntur omnes qui iurant in eo: quia obstructum est os loquentium iniqua.