< Salmenes 62 >

1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
Al maestro del coro. Su «Iduthun». Salmo. Di Davide. Solo in Dio riposa l'anima mia; da lui la mia salvezza.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
Lui solo è mia rupe e mia salvezza, mia roccia di difesa: non potrò vacillare.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
Fino a quando vi scaglierete contro un uomo, per abbatterlo tutti insieme, come muro cadente, come recinto che crolla?
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
Tramano solo di precipitarlo dall'alto, si compiacciono della menzogna. Con la bocca benedicono, e maledicono nel loro cuore.
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
Solo in Dio riposa l'anima mia, da lui la mia speranza.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
Lui solo è mia rupe e mia salvezza, mia roccia di difesa: non potrò vacillare.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
In Dio è la mia salvezza e la mia gloria; il mio saldo rifugio, la mia difesa è in Dio.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Confida sempre in lui, o popolo, davanti a lui effondi il tuo cuore, nostro rifugio è Dio.
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Sì, sono un soffio i figli di Adamo, una menzogna tutti gli uomini, insieme, sulla bilancia, sono meno di un soffio.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Non confidate nella violenza, non illudetevi della rapina; alla ricchezza, anche se abbonda, non attaccate il cuore.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Una parola ha detto Dio, due ne ho udite: il potere appartiene a Dio, tua, Signore, è la grazia;
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
secondo le sue opere tu ripaghi ogni uomo.

< Salmenes 62 >