Salmenes 62
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
“For the leader of the music of the Jeduthunites, A psalm of David.” Truly my soul resteth on God alone; From him cometh my deliverance!
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
He alone is my rock and my salvation; He is my safeguard, I shall not wholly fall!
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
How long will ye continue to assault a single man? How long will ye all seek to destroy me, Like a bending wall, or a tottering fence?
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
They study how to cast me down from my eminence; They delight in falsehood; They bless with their mouths, but in their hearts they curse.
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
My soul, rest thou on God alone, For from him cometh my hope!
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
He alone is my rock and my salvation; He is my safeguard, —I shall not fall.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
From God cometh my help and my glory: My strong rock, my refuge, is God.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Trust in him at all times, ye people! Pour out your hearts before him! God is our refuge!
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Truly men of low degree are vanity, And men of high degree are a lie; Placed in the balance, They are all lighter than vanity.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Trust not in extortion; Place no vain hopes in rapine! If riches increase, set not your heart upon them!
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Once hath God promised, twice have I heard it, That power belongeth unto God.
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
To thee also, O Lord! belongeth mercy; For thou dost render to every man according to his work!
