Salmenes 62
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
To the excelletn musician Ieduthun. A Psalme of David. Yet my soule keepeth silence vnto God: of him commeth my saluation.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
Yet he is my strength and my saluation, and my defence: therefore I shall not much be mooued.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
How long wil ye imagine mischiefe against a man? ye shalbe all slaine: ye shalbe as a bowed wall, or as a wall shaken.
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
Yet they consult to cast him downe from his dignitie: their delight is in lies, they blesse with their mouthes, but curse with their hearts. (Selah)
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
Yet my soule keepe thou silence vnto God: for mine hope is in him.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
Yet is hee my strength, and my saluation, and my defence: therefore I shall not be mooued.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
In God is my saluation and my glory, the rocke of my strength: in God is my trust.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Trust in him alway, ye people: powre out your hearts before him, for God is our hope. (Selah)
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Yet the children of men are vanitie, the chiefe men are lies: to lay them vpon a balance they are altogether lighter then vanitie.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Trust not in oppression nor in robberie: be not vaine: if riches increase, set not your heart thereon.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
God spake once or twise, I haue heard it, that power belongeth vnto God,
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
And to thee, O Lord, mercie: for thou rewardest euery one according to his worke.
