Salmenes 62
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
To the chief Musician. On Jeduthun. A Psalm of David. Upon God alone doth my soul rest peacefully; from him is my salvation.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
He only is my rock and my salvation; my high fortress: I shall not be greatly moved.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
How long will ye assail a man; will ye [seek], all of you, to break him down as a bowing wall or a tottering fence?
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
They only consult to thrust [him] down from his excellency; they delight in lies; they bless with their mouth, but in their inward part they curse. (Selah)
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
Upon God alone, O my soul, rest peacefully; for my expectation is from him.
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
He only is my rock and my salvation; my high fortress: I shall not be moved.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
With God is my salvation and my glory; the rock of my strength, my refuge is in God.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Confide in him at all times, ye people; pour out your heart before him: God is our refuge. (Selah)
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Men of low degree are only vanity; men of high degree, a lie: laid in the balance, they go up together [lighter] than vanity.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Put not confidence in oppression, and become not vain in robbery; if wealth increase, set not your heart upon it.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Once hath God spoken, twice have I heard this, that strength [belongeth] unto God.
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
And unto thee, O Lord, [belongeth] loving-kindness; for thou renderest to every man according to his work.
