< Salmenes 61 >
1 Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
Ki he Takimuʻa ʻi he Nekina, ko e Saame ʻa Tevita. ʻE ʻOtua, ke ke fanongo ki heʻeku tangi; tokanga ki heʻeku lotu.
2 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
Te u tangi kiate koe mei he ngataʻanga ʻo māmani, ʻoka taʻomia hoku loto: ke ke tataki au ki he maka ʻoku māʻolunga hake ʻiate au.
3 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
He naʻa ke hoko ko hoku ungakiʻi, ko e fale māʻolunga pea mālohi ki he fili.
4 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
Te u nofomaʻu ʻi ho fale fehikitaki ʻo taʻengata: te u falala ki he malu ʻo ho kapakau. (Sila)
5 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
He kuo ke fanongo ki heʻeku ngaahi fuakava, ʻE ʻOtua: kuo ke foaki kiate au ʻae tofiʻa ʻokinautolu ʻoku manavahē ki ho huafa.
6 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
Te ke fakatolonga ʻae moʻui ʻae tuʻi, mo hono ngaahi taʻu ʻo hangē mei he toʻutangata ki he toʻutangata.
7 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
ʻE nofomaʻu ia ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua taʻengata: ke ke teuteu ʻae ʻaloʻofa mo e moʻoni ʻaia te na fakamoʻui ia. Ko ia te u hiva fakamālō ai ki ho huafa ʻo taʻengata, koeʻuhi ke u fai ki heʻeku ngaahi fuakava ʻi he ʻaho kotoa pē.
8 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.
Ko ia te u hiva fakamālō ai ki ho huafa ʻo taʻengata, koeʻuhi ke u fai ki heʻeku ngaahi fuakava ʻi he ʻaho kotoa pē.