< Salmenes 61 >

1 Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
In finem, In hymnis David. Exaudi Deus deprecationem meam: intende orationi meæ.
2 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
A finibus terræ ad te clamavi: dum anxiaretur cor meum, in petra exaltasti me. Deduxisti me,
3 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
quia factus es spes mea: turris fortitudinis a facie inimici.
4 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
Inhabitabo in tabernaculo tuo in sæcula: protegar in velamento alarum tuarum.
5 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
Quoniam tu Deus meus exaudisti orationem meam: dedisti hereditatem timentibus nomen tuum.
6 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
Dies super dies regis adiicies: annos eius usque in diem generationis et generationis.
7 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
Permanet in æternum in conspectu Dei: misericordiam et veritatem eius quis requiret?
8 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.
Sic psalmum dicam nomini tuo in sæculum sæculi: ut reddam vota mea de die in diem.

< Salmenes 61 >