Salmenes 60
1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
`In Ebreu thus, To victorie, on the witnessyng of roose, the swete song of Dauid, to teche, `whanne he fauyte ayens Aram of floodis, and Sirie of Soba; and Joab turnede ayen, and smoot Edom in the `valei of salt pittis, twelue thousynde. `In Jeroms translacioun thus, To the ouercomer for lilies, the witnessing of meke and parfit Dauid, to teche, whanne he fauyte ayens Sirie of Mesopotamye, and Soba, and so forth. God, thou hast put awei vs, and thou hast distried vs; thou were wrooth, and thou hast do merci to vs.
2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
Thou mouedist the erthe, and thou disturblidist it; make thou hool the sorewis therof, for it is moued.
3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
Thou schewidist harde thingis to thi puple; thou yauest drynk to vs with the wyn of compunccioun.
4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
Thou hast youe a signefiyng to hem that dreden thee; that thei fle fro the face of the bouwe. That thi derlyngis be delyuered;
5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
make thou saaf with thi riyt hond `the puple of Israel, and here thou me.
6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God spak bi his hooli; Y schal be glad, and Y schal departe Siccimam, and Y schal meete the greet valei of tabernaclis.
7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Galaad is myn, and Manasses is myn; and Effraym is the strengthe of myn heed.
8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
Juda is my king; Moab is the pot of myn hope. In to Idumee Y schal stretche forth my scho; aliens ben maad suget to me.
9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Who schal lede me in to a citee maad strong; who schal leede me til in to Ydumee?
10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Whether not thou, God, that hast put awei vs; and schalt thou not, God, go out in oure vertues?
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Lord, yyue thou to vs help of tribulacioun; for the heelthe of man is veyn.
12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
In God we schulen make vertu; and he schal bringe to nouyt hem that disturblen vs.
