Salmenes 60
1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
To the chief Musician upon Shushaneduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aramnaharaim and with Aramzobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.
2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal its breaches; for it shaketh.
3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
Thou hast shown thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.
4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)
5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
That thy beloved may be delivered; save with thy right hand, and hear me.
6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.
7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim also is the strength of my head; Judah is my lawgiver;
8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?
10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Wilt thou not, O God, who hadst cast us off? and thou, O God, who didst not go out with our armies?
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Give us help from trouble: for vain is the help of man.
12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
Through God we shall do valiantly: for he will tread down our enemies.
