Salmenes 60
1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
Unto the end, for them that shall be changed, for the inscription of a title, to David himself, for doctrine, When he set fire to Mesopotamia of Syria and Sobal and Joab returned and slew of Edom, in the vale of the saltpits, twelve thousand men. O God, thou hast cast us off, and hast destroyed us; thou hast been angry, and hast had mercy on us.
2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
Thou hast moved the earth, and hast troubled it: heal thou the breaches thereof, for it has been moved.
3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
Thou hast shewn thy people hard things; thou hast made us drink wine of sorrow.
4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
Thou hast given a warning to them that fear thee: that they may flee from before the bow: That thy beloved may be delivered.
5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
Save me with thy right hand, and hear me.
6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God hath spoken in his holy place: I will rejoice, and I will divide Sichem; and will mete out the vale of tabernacles.
7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Galaad is mine, and Manasses is mine: and Ephraim is the strength of my head. Juda is my king:
8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
Moab is the pot of my hope. Into Edom will I stretch out my shoe: to me the foreigners are made subject.
9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?
10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Wilt not thou, O God, who hast cast us off? and wilt not thou, O God, go out with our armies?
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Give us help from trouble: for vain is the salvation of man.
12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
Through God we shall do mightily: and he shall bring to nothing them that afflict us.
