< Salmenes 60 >
1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
For the choirmaster. To the tune of “The Lily of the Covenant.” A Miktam of David for instruction. When he fought Aram-naharaim and Aram-zobah, and Joab returned and struck down 12,000 Edomites in the Valley of Salt. You have rejected us, O God; You have broken us; You have been angry; restore us!
2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
You have shaken the land and torn it open. Heal its fractures, for it is quaking.
3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
You have shown Your people hardship; we are staggered from the wine You made us drink.
4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)
You have raised a banner for those who fear You, that they may flee the bow.
5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
Respond and save us with Your right hand, that Your beloved may be delivered.
6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God has spoken from His sanctuary: “I will triumph! I will parcel out Shechem and apportion the Valley of Succoth.
7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Gilead is Mine, and Manasseh is Mine; Ephraim is My helmet, Judah is My scepter.
8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
Moab is My washbasin; upon Edom I toss My sandal; over Philistia I shout in triumph.”
9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Who will bring me to the fortified city? Who will lead me to Edom?
10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Have You not rejected us, O God? Will You no longer march out, O God, with our armies?
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Give us aid against the enemy, for the help of man is worthless.
12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
With God we will perform with valor, and He will trample our enemies.