Salmenes 59
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham. Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
In finem, Ne disperdas, David in tituli inscriptionem, quando misit Saul, et custodivit domum eius, ut eum interficeret. Eripe me de inimicis meis Deus meus: et ab insurgentibus in me libera me.
2 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
Eripe me de operantibus iniquitatem: et de viris sanguinum salva me.
3 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
Quia ecce ceperunt animam meam: irruerunt in me fortes.
4 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
Neque iniquitas mea, neque peccatum meum Domine: sine iniquitate cucurri, et direxi.
5 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! (Sela)
Exurge in occursum meum, et vide: et tu Domine Deus virtutum, Deus Israel, Intende ad visitandas omnes gentes: non miserearis omnibus, qui operantur iniquitatem.
6 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
Convertentur ad vesperam: et famem patientur ut canes, et circuibunt civitatem.
7 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
Ecce loquentur in ore suo, et gladius in labiis eorum: quoniam quis audivit?
8 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
Et tu Domine deridebis eos: ad nihilum deduces omnes gentes.
9 Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
Fortitudinem meam ad te custodiam, quia Deus susceptor meus es:
10 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
Deus meus misericordia eius præveniet me.
11 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
Deus ostendet mihi super inimicos meos, ne occidas eos: nequando obliviscantur populi mei. Disperge illos in virtute tua: et depone eos protector meus Domine:
12 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
Delictum oris eorum, sermonem labiorum ipsorum: et comprehendantur in superbia sua. Et de execratione et mendacio annuntiabuntur
13 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! (Sela)
in consummatione: in ira consummationis, et non erunt. Et scient quia Deus dominabitur Iacob: et finium terræ.
14 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
Convertentur ad vesperam, et famem patientur ut canes: et circuibunt civitatem.
15 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
Ipsi dispergentur ad manducandum: si vero non fuerint saturati, et murmurabunt.
16 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
Ego autem cantabo fortitudinem tuam: et exultabo mane misericordiam tuam. Quia factus es susceptor meus, et refugium meum, in die tribulationis meæ.
17 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.
Adiutor meus tibi psallam, quia Deus susceptor meus es: Deus meus misericordia mea.
