Salmenes 59
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham. Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
To the Overseer. — 'Destroy not,' by David. — A secret treasure, in Saul's sending, and they watch the house to put him to death. Deliver me from mine enemies, O my God, From my withstanders set me on high.
2 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
Deliver me from workers of iniquity, And from men of blood save me.
3 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
For, lo, they laid wait for my soul, Assembled against me are strong ones, Not my transgression nor my sin, O Jehovah.
4 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
Without punishment they run and prepare themselves, Stir up to meet me, and see.
5 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! (Sela)
And Thou, Jehovah, God of Hosts, God of Israel, Awake to inspect all the nations. Favour not any treacherous dealers of iniquity. (Selah)
6 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
They turn back at evening, They make a noise like a dog, And go round about the city.
7 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
Lo, they belch out with their mouths, Swords [are] in their lips, for 'Who heareth?'
8 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
And Thou, O Jehovah dost laugh at them, Thou dost mock at all the nations.
9 Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
O my Strength, unto Thee I take heed, For God [is] my tower — the God of my kindness.
10 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
God doth go before me, He causeth me to look on mine enemies.
11 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
Slay them not, lest my people forget, Shake them by Thy strength, And bring them down, O Lord our shield.
12 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
The sin of their mouth [is] a word of their lips, And they are captured in their pride, And from the curse and lying they recount.
13 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! (Sela)
Consume in fury, consume and they are not, And they know that God is ruling in Jacob, To the ends of the earth. (Selah)
14 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
And they turn back at evening, They make a noise like a dog, And they go round about the city.
15 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
They — they wander for food, If they are not satisfied — then they murmur.
16 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
And I — I sing [of] Thy strength, And I sing at morn [of] Thy kindness, For thou hast been a tower to me, And a refuge for me in a day of adversity.
17 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.
O my Strength, unto Thee I sing praise, For God [is] my tower, the God of my kindness!
