< Salmenes 59 >
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham. Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
For the leader. Al tashheth. Of David. A michtam, when Saul sent men to watch his house in order to kill him. Save me, O God, from my enemies; secure me from my assailants.
2 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
Save me from those who do wrong, save me from the bloodthirsty.
3 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
For see! They lay ambush for me, strong men are banded against me not for sin or transgression of mine, for no guilt of mine, O Lord,
4 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
they run and make ready. Awake! Come forth to meet me, and see!
5 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! (Sela)
You, O Lord of hosts, God of Israel, awake! And punish the proud, every one; spare none of the traitors vile. (Selah)
6 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
At evening they come, and, howling like dogs, make their round in the city.
7 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
Look at their venomous mouths, tongues like swords, they think no one hears them.
8 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
But you, Lord, laugh at them, you mock all the insolent.
9 Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.
My strength, I will sing to you, for God is my sure retreat.
10 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
My God with his love will meet me, and feast my eyes on my foes.
11 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
Slay them not, lest my people forget, let your hosts keep them roaming and wandering.
12 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
In their sinful speech snare them, O Lord; and may they be trapped in their pride, for the curses and lies that they utter.
13 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! (Sela)
In your wrath make a clean end of them, that people, to the ends of the earth, may know that God rules in Jacob. (Selah)
14 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
At evening they come, and, howling like dogs, make their round in the city.
15 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
They roam about for a feast, and snarl, if they get not their fill.
16 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
But I will sing of your might; I will ring out your love in the morning. For to me you have been a sure refuge, a retreat in the day of my trouble.
17 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.
My strength, I will sing praise to you, for God is my sure retreat, my faithful God.