Salmenes 58
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang. Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?
In finem, Ne disperdas, David in tituli inscriptionem. Si vere utique iustitiam loquimini: recta iudicate filii hominum.
2 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.
Etenim in corde iniquitates operamini: in terra iniustitias manus vestræ concinnant.
3 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.
Alienati sunt peccatores a vulva, erraverunt ab utero: locuti sunt falsa.
4 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,
Furor illis secundum similitudinem serpentis: sicut aspidis surdæ, et obturantis aures suas,
5 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.
Quæ non exaudiet vocem incantantium: et venefici incantantis sapienter.
6 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
Deus conteret dentes eorum in ore ipsorum: molas leonum confringet Dominus.
7 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!
Ad nihilum devenient tamquam aqua decurrens: intendit arcum suum donec infirmentur.
8 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!
Sicut cera, quæ fluit, auferentur: supercecidit ignis, et non viderunt solem.
9 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort enten de er friske eller i brand.
Priusquam intelligerent spinæ vestræ rhamnum: sicut viventes, sic in ira absorbet eos.
10 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.
Lætabitur iustus cum viderit vindictam: manus suas lavabit in sanguine peccatoris.
11 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.
Et dicet homo: Si utique est fructus iusto: utique est Deus iudicans eos in terra.
