< Salmenes 56 >
1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
Al maestro de coro. Por el tono “Paloma silenciosa de la lejanía”. De David. Miktam. Cuando lo prendieron los filisteos en Qat. Apiádate de mí, oh Dios, porque el hombre me pisotea, me oprime con su ataque incesante.
2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
Todo el día tratan mis enemigos de devorarme, y son muchos los que me combaten... Oh Altísimo,
3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
el día en que me invada el temor, confiaré en Ti.
4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
Me gloriaré en la promesa de Dios, confiado en Dios no temo. ¿Qué podrá contra mí un hombre de carne?
5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
Siempre toman a mal mis palabras, todos sus pensamientos son para mi daño.
6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
Se conjuran, ponen asechanzas, observan mis pasos, buscando cómo quitarme la vida.
7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
Devuélveles otro tanto por su iniquidad; oh Dios, abate los pueblos en tu ira.
8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
Tú cuentas los pasos de mi vida errante; recoges mis lágrimas en tu redoma. ¿No están acaso escritos en tu libro?
9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
Así pues mis enemigos retrocederán; cada vez que apelo a Ti conozco que Dios está conmigo.
10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
Me gloriaré en la promesa de Dios,
11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
confiado en Dios no temo. ¿Qué podrá contra mí un hombre de carne?
12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
Te debo, oh Dios, los votos que te hice; te ofreceré sacrificios de alabanza.
13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.
Pues Tú has librado mi vida de la muerte, y mis pies de la caída, para que ande yo ante la faz de Dios en la luz de los vivientes.