Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

Tem misericordia de mim, ó Deus, porque o homem procura devorar-me; pelejando todo o dia, me opprime.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Os que me andam espiando procuram devorar-me todo o dia; pois são muitos os que pelejam contra mim, ó Altissimo.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

Em qualquer tempo que eu temer, me confiarei de ti.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

Em Deus louvarei a sua palavra, em Deus puz a minha confiança; não temerei o que me possa fazer a carne.

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

Todos os dias torcem as minhas palavras: todos os seus pensamentos são contra mim para o mal.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

Ajuntam-se, escondem-se, marcam os meus passos, como aguardando a minha alma.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Porventura escaparão elles por meio da sua iniquidade? Ó Deus, derriba os povos na tua ira!

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Tu contas as minhas vagueações; põe as minhas lagrimas no teu odre: não estão ellas no teu livro?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Quando eu a ti clamar, então voltarão para traz os meus inimigos: isto sei eu, porque Deus é por mim.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

Em Deus louvarei a sua palavra: no Senhor louvarei a sua palavra.

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

Em Deus tenho posto a minha confiança; não temerei o que me possa fazer o homem.

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

Os teus votos estão sobre mim, ó Deus: eu te renderei acções de graças;

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

Pois tu livraste a minha alma da morte; não livrarás os meus pés da queda, para andar diante de Deus na luz dos viventes?