Salmenes 56
1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
in finem pro populo qui a sanctis longe factus est David in tituli inscriptione cum tenuerunt eum Allophili in Geth miserere mei Deus quoniam conculcavit me homo tota die inpugnans tribulavit me
2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
conculcaverunt me inimici mei tota die quoniam multi bellantes adversum me
3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
ab altitudine diei timebo ego vero in te sperabo
4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
in Deo laudabo sermones meos in Deo speravi non timebo quid faciat mihi caro
5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
tota die verba mea execrabantur adversum me omnia consilia eorum in malum
6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
inhabitabunt et abscondent ipsi calcaneum meum observabunt sicut sustinuerunt animam meam
7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
pro nihilo salvos facies illos in ira populos confringes Deus
8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
vitam meam adnuntiavi tibi posuisti lacrimas meas in conspectu tuo sicut et in promissione tua
9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
tunc convertentur inimici mei retrorsum in quacumque die invocavero te ecce cognovi quoniam Deus meus es
10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
in Deo laudabo verbum in Domino laudabo sermonem
11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
in Deo speravi non timebo quid faciat mihi homo
12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
in me sunt Deus vota tua; quae reddam laudationes tibi
13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.
quoniam eripuisti animam meam de morte et pedes meos de lapsu ut placeam coram Deo in lumine viventium
