Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

To the Chief Musician. Upon "The Dove of God from the distant Sea." David’s. A precious Psalm. When the Philistines seized him in Gath. Show me favour, O God, For weak man hath panted for me, All the day, a fighter oppresseth me:

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Mine adversaries have panted all the day, For, many, are fighting with me, loftily.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

What day I am afraid, I, unto thee will direct my confidence.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In God, I will praise his cause, —In God, have I trusted, I will not fear, What can flesh do unto me?

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

All the day, they wrest, my words, Against me, all their devices are for mischief;

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

They stir up strife—they lie hid, They, mark my steps, —Seeing they have waited for my life.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Because of iniquity, recompense thou them, —In anger, bring thou down, the peoples, O God.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

My wandering, hast, thou, recorded, —Put thou my tears in thy bottle, Are they not in thy record?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Then, shall my foes turn back, in the day I cry, This, I know, for God is mine!

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God, will I praise with good cause: In Yahweh, will I praise with good cause;

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

In God, have I trusted, I will not fear, What can a son of earth do unto me!

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

Upon me, O God, are thy vows, I will pay back praises unto thee.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

For thou hast rescued my soul from death, Wilt thou not [rescue] my feet from stumbling? That I may walk to and fro, before God, In the light of life.