< Salmenes 56 >

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
TO THE OVERSEER. [SET] ON “A SILENT DOVE FAR OFF.” A MIKTAM OF DAVID, IN THE PHILISTINES’ TAKING HOLD OF HIM IN GATH. Favor me, O God, for man swallowed me up, All the day fighting he oppresses me,
2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
My enemies have swallowed up all the day, For many [are] fighting against me, O Most High,
3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
[In] the day I am afraid I am confident toward You.
4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
In God I praise His word, in God I have trusted, I do not fear what flesh does to me.
5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
All the day they wrest my words, All their thoughts [are] for evil concerning me,
6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
They assemble, they hide, they watch my heels, When they have expected my soul.
7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
They escape by iniquity, In anger put down the peoples, O God.
8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
You have counted my wandering, You place my tear in Your bottle, Are they not in Your scroll?
9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
Then turn back my enemies in the day I call. This I have known, that God [is] for me.
10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
In God I praise the word, In YHWH I praise the word.
11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
In God I trusted, I do not fear what man does to me,
12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
On me, O God, [are] Your vows, I repay thank-offerings to You.
13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.
For You have delivered my soul from death, Do You not [keep] my feet from falling? To habitually walk before God in the light of the living!

< Salmenes 56 >