Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

Unto the end, for a people that is removed at a distance from the sanctuary for David, for an inscription of a title (or pillar) when the Philistines held him in Geth. Have mercy on me, O God, for man hath trodden me under foot; all the day long he hath afflicted me fighting against me.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

My enemies have trodden on me all the day long; for they are many that make war against me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

From the height of the day I shall fear: but I will trust in thee.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In God I will praise my words, in God I have put my trust: I will not fear what flesh can do against me.

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

All the day long they detested my words: all their thoughts were against me unto evil.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

They will dwell and hide themselves: they will watch my heel. As they have waited for my soul,

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

For nothing shalt thou save them: in thy anger thou shalt break the people in pieces, O God,

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

I have declared to thee my life: thou hast set my tears in thy sight, As also in thy promise.

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Then shall my enemies be turned back. In what day soever I shall call upon thee, behold I know thou art my God.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God will I praise the word, in the Lord will I praise his speech.

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

In God have I hoped, I will not fear what man can do to me.

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

In me, O God, are vows to thee, which I will pay, praises to thee:

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

Because thou hast delivered my soul from death, my feet from falling: that I may please in the sight of God, in the light of the living.