Salmenes 56

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

For the Chief Musician; set to Jonath elem rehokim. [A Psalm] of David. Michtam; when the Philistines took him in Gath. Be merciful unto me, O God; for man would swallow me up: All the day long he fighting oppresseth me.

2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

Mine enemies would swallow me up all the day long; For they are many that fight proudly against me.

3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

What time I am afraid, I will put my trust in thee.

4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

In God (I will praise his word), In God have I put my trust, I will not be afraid; What can flesh do unto me?

5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

All the day long they wrest my words: All their thoughts are against me for evil.

6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

They gather themselves together, they hide themselves, They mark my steps, Even as they have waited for my soul.

7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, O God.

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

Thou numberest my wanderings: Put thou my tears into thy bottle; Are they not in thy book?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

Then shall mine enemies turn back in the day that I call: This I know, that God is for me.

10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

In God (I will praise [his] word), In Jehovah (I will praise [his] word),

11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

In God have I put my trust, I will not be afraid; What can man do unto me?

12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

Thy vows are upon me, O God: I will render thank-offerings unto thee.

13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

For thou hast delivered my soul from death: [Hast thou] not [delivered] my feet from falling, That I may walk before God In the light of the living?