Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
Neghmichilerning béshigha tapshurulup, tarliq sazlar bilen oqulsun dep, Dawut yazghan «Masqil»: — I Xuda, duayimni anglighaysen; Tilikimdin özüngni qachurmighaysen,
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Manga qulaq sélip, jawab bergeysen; Men dad-peryad ichide kézip, Ah-zar chékip yürimen;
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Sewebi düshmenning tehditliri, rezillerning zulumliri; Ular béshimgha awarichiliklerni tökidu; Ular ghezeplinip manga adawet saqlaydu.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
Ichimde yürikim tolghinip ketti; Ölüm wehshetliri wujudumni qaplidi.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Qorqunch we titrek béshimgha chüshti, Dehshet méni chömküwaldi.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Men: — «Kepterdek qanitim bolsichu kashki, Uchup bérip aramgah tapar idim» — dédim.
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
— «Yiraq jaylargha qéchip, Chöl-bayawanlarda makanlishar idim; (Sélah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
Boran-chapqunlardin, Qara quyundin qéchip, panahgahgha aldirar idim!».
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Ularni yutuwetkeysen, i Reb; Tillirini bölüwetkeysen; Chünki sheher ichide zorawanliq hem jédelxorluqni kördüm.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Ular kéche-kündüz sépiller üstide ghadiyip yürmekte; Sheher ichini qabahet we shumluq qaplidi.
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Haram arzu-hewesler uning ichide turidu, Saxtiliq we hiyle-mikirlik, kochilardin ketmeydu.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
Eger düshmen méni mesxire qilghan bolsa, uninggha sewr qilattim; Biraq méni kemsitip, özini maxtighan adem manga öchmenlerdin emes idi; Eger shundaq bolghan bolsa, uningdin özümni qachurattim;
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Lékin buni qilghan sen ikenlikingni — Méning buradirim, sirdishim, eziz dostum bolup chiqishingni oylimaptimen!
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
Xalayiqqa qétilip, Xudaning öyige ikkimiz bille mangghaniduq, Özara shérin paranglarda bolghaniduq;
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Mushundaq [satqunlarni] ölüm tuyuqsiz chöchitiwetsun! Ular tehtisaragha tirik chüshkey! Chünki ularning makanlirida, ularning arisida rezillik turmaqta. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Lékin men bolsam, Xudagha nida qilimen; Perwerdigar méni qutquzidu.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Etigini, axshimi we chüshte, Derdimni töküp peryad kötürimen; U jezmen sadayimgha qulaq salidu.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
U manga qarshi qilin’ghan jengdin méni aman qilidu; Gerche köp ademler méni qorshawgha alghan bolsimu.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Tengri — ezeldin textte olturup kelgüchi! [U nalemni] anglap ularni bir terep qilidu; (Sélah) Chünki ularda héch özgirishler bolmidi; Ular Xudadin héch qorqmaydu.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
[Héliqi buradirim] özi bilen dost bolghanlargha musht kötürdi; Öz ehdisini buzup tashlidi.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
Aghzi sériq maydinmu yumshaq, Biraq köngli jengdur uning; Uning sözliri yaghdinmu siliq, Emeliyette sughurup alghan qilichlardur.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Yüküngni Perwerdigargha tashlap qoy, U séni yöleydu; U heqqaniylarni hergiz tewretmeydu.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Biraq, sen Xuda ashu rezillerni halaket hangigha chüshürisen; Qanxorlar we hiyligerler ömrining yériminimu körmeydu; Biraq men bolsam, sanga tayinimen.
