Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
Inclina ó Deus os teus ouvidos á minha oração, e não te escondas da minha supplica.
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Attende-me, e ouve-me: lamento na minha queixa, e faço ruido,
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Pelo clamor do inimigo e por causa da oppressão do impio: pois lançou sobre mim a iniquidade, e com furor me aborrecem.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
O meu coração está dolorido dentro de mim, e terrores da morte cairam sobre mim.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Temor e tremor vieram sobre mim; e o horror me cobriu.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
Pelo que disse: Oh! quem me déra azas como de pomba! porque então voaria, e estaria em descanço.
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Eis que fugiria para longe, e pernoitaria no deserto (Selah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
Apressar-me-hia a escapar da furia do vento e da tempestade.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Despedaça, Senhor, e divide as suas linguas, pois tenho visto violencia e contenda na cidade.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
De dia e de noite a cercam sobre os seus muros; iniquidade e malicia estão no meio d'ella.
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Maldade ha dentro d'ella: astucia e engano não se apartam das suas ruas.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
Pois não era um inimigo que me affrontava: então eu o houvera supportado: nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque d'elle me teria escondido.
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
Mas eras tu, homem meu egual, meu guia e meu intimo amigo.
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
Consultavamos juntos suavemente, e andavamos em companhia na casa de Deus.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
A morte os assalte, e vivos desçam ao inferno; porque ha maldade nas suas habitações e no meio d'elles. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
Porém eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
De tarde e de manhã e ao meio dia orarei; e clamarei, e elle ouvirá a minha voz.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
Livrou em paz a minha alma da peleja que havia contra mim; pois havia muitos comigo.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
Deus ouvirá, e os affligirá, Aquelle que preside desde a antiguidade (Selah) porque não ha n'elles nenhuma mudança, e portanto não temem a Deus
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
Elle poz as suas mãos n'aquelles que teem paz com elle: quebrou a sua alliança.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
As palavras da sua bocca eram mais macias do que a manteiga, mas havia guerra no seu coração: as suas palavras eram mais brandas do que o azeite: comtudo, eram espadas nuas.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Lança a tua carga sobre o Senhor, e elle te susterá: não permittirá nunca que o justo seja abalado.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.
