Salmenes 55
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
To the chief Musician on Neginoth, Maschil, [A Psalm] of David. Give ear to my prayer, O God; and hide not thyself from my supplication.
2 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
Attend to me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;
3 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
Because of the voice of the enemy, because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity upon me, and in wrath they hate me.
4 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
My heart is severely pained within me: and the terrors of death have fallen upon me.
5 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
Fearfulness and trembling have come upon me, and horror hath overwhelmed me.
6 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
And I said, O that I had wings like a dove! [for then] I would fly away, and be at rest.
7 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)
Lo, [then] I would wander far off, [and] remain in the wilderness. (Selah)
8 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
I would hasten my escape from the windy storm [and] tempest.
9 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
Destroy, O LORD, [and] divide their tongues: for I have seen violence and strife in the city.
10 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
Day and night they go about it upon its walls: mischief also and sorrow [are] in the midst of it.
11 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
Wickedness [is] in the midst of it: deceit and guile depart not from her streets.
12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
For [it was] not an enemy [that] reproached me; then I could have borne [it]: neither [was it] he that hated me [that] magnified [himself] against me; then I would have hid myself from him:
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
But [it was] thou, a man my equal, my guide, and my acquaintance.
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
We took sweet counsel together, [and] walked to the house of God in company.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)
Let death seize upon them, [and] let them go down quick into hell: for wickedness [is] in their dwellings, [and] among them. (Sheol h7585)
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
As for me, I will call upon God: and the LORD will save me.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
Evening, and morning, and at noon, will I pray, and cry aloud: and he will hear my voice.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
He hath delivered my soul in peace from the battle [that was] against me: for there were many with me.
19 Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
God will hear and afflict them, even he that abideth of old. (Selah) Because they have no changes, therefore they fear not God.
20 Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
He hath put forth his hands against such as are at peace with him: he hath broken his covenant.
21 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
[The words] of his mouth were smoother than butter, but war [was] in his heart: his words were softer than oil, yet [were] they drawn swords.
22 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
Cast thy burden upon the LORD, and he will sustain thee: he will never suffer the righteous to be moved.
23 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
But thou, O God, wilt bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days; but I will trust in thee.
